|
Om Europarådet
Opprinnelse og
sammensetning
Europarådet ble grunnlagt i 1949 og er den eldste
politiske organisasjonen på det europeiske kontinent. Europarådet
- består av 47 stater
- har mottatt medlemskapssøknad fra ytterligere 1 land (Belarus),
- har gitt ytterligere fem stater observatørstatus (Vatikanet, USA , Canada,
Japan og Mexico),
- må ikke forveksles med Den europeiske union med sine 27 medlemsstater.
Ingen stat har likevel noen gang blitt medlem av EU uten først å være
medlem i Europarådet,
- har sitt sete i Strasbourg i Nordøst-Frankrike.
|
|
|
|
«Målet for Europarådet er å nå frem
til større enhet mellom medlemmene...»
Art. 1 - Vedtekter for Europarådet |
|
|
|
|
|
Formål
Europarådet ble opprettet med henblikk på å
- forsvare menneskerettighetene, det parlamentariske demokrati og prinsippet
om rettsstaten,
- utarbeide felles avtaler for hele det europeiske kontinent med den hensikt å samordne
medlemsstatenes sosiale og rettslige handlemåter,
-
øke bevisstheten om en europeisk identitet grunnlagt på felles
verdier og på tvers av kulturelle forskjeller.
Siden 1989 har Europarådets viktigste oppgave vært å
- spille rollen som politisk ankerfeste og vakt hund for menneskerettighetene
i Europas postkommunistiske demokratier,
- bistå statene i Sentral- og Øst-Europa i gjennomføringen
og konsolideringen av politiske, rettslige og forfatningsmessige reformer parallelt
med økonomiske reformer,
- stille til rådighet fagkunnskap på områder som menneskerettigheter,
lokaldemokrati, utdanning, kultur og miljø.
Politiske mål
Europarådets toppmøte i Wien i oktober 1993 fastsatte nye politiske mål. Stats- og regjeringssjefene besluttet at Europarådet skulle være vokter av demokratisk sikkerhet – grunnlagt på menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsippet. Demokratisk sikkerhet utgjør et vesentlig tillegg til militær sikkerhet og er en forutsetning for stabilitet og fred på det europeiske kontinent.
Under det andre toppmøtet i Strasbourg i oktober 1997 vedtok stats- og regjeringssjefene en handlingsplan for å styrke Europarådets arbeid på fire områder: demokrati og menneskerettigheter, sosial utjevning, sikkerhet for borgerne og demokratiske verdier og kulturelt mangfold.
Det tredje toppmøtet mellom Europarådets stats- og regjeringssjefer, som ble avholdt i Warszawa 16. og 17. mai 2005, ble avsluttet med vedtakelsen av en politisk erklæring og en handlingsplan som fastsatte organisasjonens viktigste oppgaver i årene som kommer:
- å fremme felles grunnleggende verdier som menneskerettighetene, rettsstatsprinsippet og demokrati,
- å styrke sikkerheten for Europas borgere, særlig ved å bekjempe terrorisme, organisert kriminalitet og menneskehandel,
- å utvikle samarbeidet med andre internasjonale og europeiske organisasjoner.
I dag fortsetter organisasjonen å vokse samtidig som den skjerper overvåkingen for å sikre at alle medlemsstater overholder medlemskapsforpliktelsene.
Hvordan det fungerer
Europarådets viktigste organer:
- Ministerkomiteen, som består av de 47 utenriksministrene eller deres
representanter med base i Strasbourg (ambassadører/faste representanter),
er organisasjonens beslutningsorgan.
- Parlamentarikerforsamlingen, som omfatter 636 medlemmer (318 representanter
og 318 vararepresentanter) fra de 47 nasjonale parlamentene samt særlige
gjestedelegasjoner fra de to søkerstatene. Forsamlingens nåværende
president er René van der Linden (Nederland).
- Kongressen av lokale og regionale myndigheter, som består av et Kammer
av lokale myndigheter og et Regionkammer. Kongressens nåværende president
er
Halvdan Skard (Norge).
- Sekretariatet, som har 1800 medarbeidere, og som siden
september
2004 har vært
ledet av generalsekretær Terry Davis (Storbritannia), tidligere
visepresident i Parlamentarikerforsamlingen og tidligere leder av sosialistgruppen i Parlamentarikerforsamlingen.
Ordinært budsjett
197 214 100
euro i 2007.
Noen konkrete resultater
- 200 rettslig bindende europeiske traktater eller konvensjoner, mange åpne
for ikke-medlemsstater, på områder som spenner fra menneskerettigheter
til bekjempelse av organisert kriminalitet og fra forebygging av tortur til datasikkerhet
eller kultursamarbeid.
- Anbefalinger til regjeringer med angivelse av politiske retningslinjer på områder
som juridiske saker, helse, utdanning, kultur og idrett.
11.05.2007
|